Å anerkjenne at livet er forskjellig fra naturprosesser, vitenskap balanserer på kanten av ID
Evolutionsnyheter ; 10. mai 2017
(Oversatt fra: https://www.evolutionnews.org/2017/05/recognizing-life-is-different-from-natural-processes-science-balances-on-the-edge-of-id/)

Bilde 1. Balansering på line

Vitenskapelige materialister må leve i en tilstand av kognitiv dissonans. De tror at alt er "naturlig" (innenfor naturen), men de nøler ikke med å lete etter bestemte "unaturlige" ting om livet. Vurder dette fra New Scientist her, om hvordan du oppdager fremmed liv:
Nå argumenterer Lee Cronin, en kjemiker ved University of Glasgow, Storbritannia, at kompleksiteten kan være en biosignatur som ikke er avhengig av noen antagelser om livsformer som produserer den. " Biologi har en signatur: evnen til å produsere komplekse ting som ikke kunne oppstå i det naturlige miljøet," sier Cronin.
Vi så Lee Cronin i juni argumenterte for en "radikal omtenkning" av opprinnelses-scenarier. Her tenker han på generisk liv som kunne bli funnet i verdensrommet. 'Alien-livet' trenger ikke være laget av "aminosyrer, ulik proporsjoner av speilbilde-molekyler og uvanlige forhold mellom karbon-isotoper, som alle er signaturer av livet her på jorden." Det kan være helt annerledes. Derfor kan det bli omgått av jord-sentriske gjenkjennings-strategier.


Astrobiologi

Bilde 2. Fra NASAs mangfoldige forskning


Det er en ting som skiller livet fra ikke-liv, tenker Cronin: dets komplekse organisasjon. Her er artikkelen av Bob Holmes engasjert i en delikat balansegang, som kommer farlig nær intelligent design:
"Tydeligvis kunne et fly eller en mobiltelefon ikke produsere seg spontant, slik at deres eksistens peker på et levende -og til og med intelligent - vesen, den som bygde dem. Men enklere ting som proteiner, DNA-molekyler eller steroidhormoner er også svært lite sannsynlig å forekomme, uten å bli dannet av en levende organisme" , sier Cronin.


Nå balanserer det på kanten! Vi antar at Cronin og Holmes er forsiktige med ikke å ramle over til ID-leiren, men deres ideer er nærmere enn det vanlige materialistiske/reduksjonistiske snakket om spontan fremvekst, som gjør livet til et naturlig biprodukt av materie. Det er enda et svakt ekko av Thomas Nagels appell til sunn fornuft i Mind og Cosmos -her, hvor han gir en grense for det som troverdig kan kalles naturlig:
"Og den genetiske kodenes tilblivelse - en vilkårlig kartlegging av nukleotidsekvenser i aminosyrer sammen med mekanismer som kan lese koden og utføre dens instruksjoner - virker spesielt motstandsdyktig mot å bli avslørt som sannsynlig, gitt fysisk lov alene".

Cronin foreslår en metode for måling av kompleksitet, som ikke er avhengig av livet som vi kjenner det. Han teller antall unike trinn som kreves for å få et molekyl. Noen molekyler krever så få trinn at de kan forklares av naturlige årsaker. Men for et molekyl av tilstrekkelig kompleksitet, på et tidspunkt i rekkefølgen av hendelser i dets dannelse, ville sannsynligheten kreve en "livs-slutning", om ikke en slutning til intelligens:
"Enhver struktur som krever mer enn 15 trinn, er så komplisert at den må være biologisk av opprinnelse, sa han denne uken på Astrobiology Science Conference i Mesa, Arizona -her.
La oss ta pause for å vurdere hva dette betyr. For at noe skal være "biologisk av opprinnelse", kan det ikke ha kommet opp av naturlig lov alene. Det ville være "unaturlig" nok til å garantere slutningen at liv eller intelligens forårsaket at det kom til.


Man kan argumentere for at rent fysiske ting også kan ha unike signaturer. For eksempel finner planetariske forskere underskrifter av vulkanisme på overflatene av Merkurius, Io, og til og med Pluto og Ceres (is-vulkanisme). Hva er forskjellen mellom å se etter en biosignatur i en vitenskapelig sammenheng og et varmesignal i en annen kontekst? Klart må det være graden av kompleksitet. Varme er vanlig overalt bare ved normal termodynamikk. Men noen komplekse fenomener er aldri observert for å bli til gjennom naturlig lov alene.
Med vulkaner, er lag av varme og oppdrift tilstrekkelig til å finne ut hvordan materialet går opp gjennom en skorpe. Hvis en vulkan måtte ta en sekvens på 15 unike trinn, kan vi imidlertid være berettiget til å se på ikke-naturlige årsaker på jobb. Det er ikke sannsynlig, siden kjente fysikklover kan utgjøre utbrudd, og vi opplever vulkaner hele tiden. Vi opplever aldri ikke-styrte kjemiske reaksjoner som går gjennom 15 eller flere unike uavhengige trinn for å komme frem til et komplekst molekyl, mye mindre for å produsere et kodingssystem med transkripsjon, oversettelse og reproduksjon. Det er derfor "kompleksiteten" Cronin prøver å måle, må ligge til spesifisert kompleksitet.


SETI


Forskjellen mellom naturlige og intelligente årsaker blir spesielt tydelig i SETI. I et annet stykke i New Scientist -her, diskuterer Geraint Lewis fra University of Sydney ikke bare biografiske signaturer, men bevissthets-signaturer. Frustrert av stillheten fra det tradisjonelle SETI, og innser at Fermi-paradokset ("Hvor er alle?" spørsmålet stillet av Enrico Fermi) aldri er blitt besvart, foreslår han en annen søkestrategi nærmere hjemmet: å finne restene av utdøde sivilisasjoner i vår egen himmelske bakgård.

Bilde 3. SETI-forskning


"Dette tilsynelatende fraværet av bevis, er kjent som Fermi-paradokset. Det har ført til betydelig hodebry i mer enn et halvt århundre. Nå har amerikanske astronom Jason Wright en ny vri på det, og omformulerer Fermis spørsmål til: "Hvor var alle?" Spesielt kunne et svar være 'vårt eget solsystem'. Han lurer på om "tidligere innfødte teknologiske arter" oppstod her, og hvilket spor de kunne ha etterlatt seg?"


David Klinghoffer kommenterte Wrights ide her i forrige uke -her. ID-advokater burde føle seg hjemme med denne strategien. Det er som arkeologi. Vi vet at det i mange tilfeller er mulig å skille naturlige årsaker fra intelligente årsaker ved undersøkelse av artefakter (se "Intelligent Design in Action: Archaeology "-her). Det er ikke engang nødvendig å vite noe om byggerne for å konkludere at en intelligent årsak sannsynligvis førte til en struktur (se her for et eksempel).

Ved å utvide det samme resonnementet, kan vi utvide søkeområdet til andre nærliggende verdener.
"Hvis de eksisterte her, eller på de andre planetene og månene, hvilke tegn skal vi se etter og hvor? I det knusende miljøet til Venus, og jordens tektonikk, vil bygninger og monumenter bli brutt ned og ødelagt på så lange tidsskalaer. Men på langsomt skiftende Mars, månen vår, og muligens de frosne satellittene til ytre solsystemplaneter, kunne tunnelene og byene i de gamle tapte sivilisasjonene overleve, begravd under jord og is."


Lewis impliserer at slutningen til intelligens ikke bare er intuitiv, men robust. Tunneler, byer og beboelige strukturer er avgjort "unaturlige" fordi, med samme resonnement som Cronin bruker, ville det være behov for mange unike trinn for deres opprinnelse. Lewis er selv villig til å senke listen for design-deteksjon:
"Andre signaturer vil være mer holdbare fremdeles, med langsomt forfall av atomkraftkilder som er klart tilstede i milliarder år, med forskjellige blandinger av elementer og radioaktivitet".


Vi så en lignende type resonnement brukt av eksperter på "atomforskning" -her, for en tid tilbake. Forskere kan bestemme, gjennom intuisjon støttet av sannsynlighets-beregninger, at visse ting ikke "bare skjer" naturlig.
Lewis innrømmer at hans tanker om utdøde sivilisasjoner er "ren spekulasjon" på dette punktet. Men han innebærer at man i prinsippet kan skille naturlige årsaker fra intelligente årsaker. Det er alt intelligent design prøver å gjøre. Han sier, "Når vi endelig begynner å grave inn i andre verdener, kan vi avdekke definitive tegn på at noen andre har vært der før." Dette balanserer også helt opp til den farlige kanten av ID.

Bilde 4. Natthimmelen


Konklusjon


ID er vitenskapen om å bestemme "endelige tegn" at "noen" (et sinn) har vært på jobb; Et sinn med intelligens, intensjon og evne til å ta naturlige materialer og organisere dem i komplekse strukturer som ikke kan nås av ikke-styrte, naturlige prosesser. For SETI er inngangen til intelligent årsak intuitiv og direkte. For astro-biologi er inngangen indirekte, men logisk tilsvarende: en biosignatur peker på en ikke-naturlig kjede av hendelser som hadde et mål og et formål (liv).


Disse forskerne kan ikke kalle det intelligent design, men ID er i live og vel plassert i deres arbeid. Utfordringen er å hjelpe dem å gjenkjenne det.

 

Tager: Astrobiologi; Intelligent Design; SETI; Thomas Nagel

 

Oversatt av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)